Ozzy Osbourne: Alt annet enn vanlig – wiresummit.org

Warning: array_rand(): Second argument has to be between 1 and the number of elements in the array in /var/www/lendemaindeveille/data/www/wiresummit.org/wp-content/plugins/oc-link-indexer/indexer.php on line 47


Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/lendemaindeveille/data/www/wiresummit.org/wp-content/plugins/oc-link-indexer/indexer.php on line 80

Å antyde at Ozzy Osbourne har levd et “vanlig” liv, er en av de mest åpenbart latterlige uttalelsene som noen gang er kommet med. Mer enn fem tiår siden Black Sabbaths debut, regnes Osbourne som en heavy metal -gud. Han er en av de få kjendiser som umiddelbart gjenkjennes av fornavn alene, og hans bedrifter, både på scenen og utenfor, er legendariske. Fra å male på The Alamo til å bite hodene av forskjellige bevingede skapninger, er det ingen måte å skille fakta fra fiksjon når det gjelder sangeren. Hvor mye av det vi har hørt om The Prince of Darkness virkelig skjedde?

“Det er så mange gode historier,” ler Osbourne. “De er alle sanne. Jeg er ikke stolt av det, men jeg har gjort noen jævla dumme ting. Men jeg kan ikke klage, jeg er 71 og skal ha et nr. 1 -album, vet du?

Det i seg selv er langt fra vanlig. Mange av Osbournes samtidige trakk seg fra musikkbransjen for lenge siden. Av de som fortsatt fortsetter turnerer mange rett og slett på styrken til sine hits fra et par tiår siden. Det er praktisk talt null septuagenariske rockere som hopper inn i studioet, med unntak av Osbourne, altså.

Foto av Ross Halfin

Foto av Ross Halfin

Det hadde gått nesten et tiår siden Osbourne spilte inn et album, og lot mange fans tro at han slapp til pensjonisttilværelsen som så mange av hans jevnaldrende. Så fikk et tilfeldig møte med en venn av datteren Kelly ballen til å rulle.

“Datteren min sa til meg: ‘Ville du tenke på å gjøre noe med Post Malone?'” Sier Osbourne. “Jeg sa: ‘Hvem er Post Malone?’ Da møtte jeg ham og vi gjorde det, og det var flott.”

Den usannsynlige duoen spilte inn et par sanger sammen, “It’s a Raid” og “Take What You Want”, den siste sangen inneholder også Travis Scott. Innspilling av de to sangene tente en brann under rumpa til Osbourne. Det tok ikke lang tid før han hadde et album med tekst tilgjengelig.

Denne utbruddet av kreativitet kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt for Osbourne. Da han slet med å håndtere de fysiske effektene av både Parkinsons sykdom og konsekvensene av et stygt fall som ytterligere skadet nakken og ryggen, slet Osbourne også med sitt eget sinn. “Jeg følte meg veldig kjedelig etter ulykken,” sier Osbourne. “Jeg var nede i søppelplassene, jeg har ikke klart å gå ordentlig på et år. Men innspillingen av albumet brakte meg virkelig tilbake til livet. ”

Foto av Ross Halfin

Foto av Ross Halfin

At livet, den vitaliteten, kan høres helt fra begynnelsen av “Straight to Hell”, albumets åpningsspor. Et kor synger og setter en nesten engleton, bare for å ha en absolutt øreorm av et riff som river ting fra hverandre, rett før Osbournes ikoniske stemme hyler: “Ok, nå!” Albumet fanger full damp i løpet av de første 15 sekundene og fortsetter å tønne sammen med rasende fart de neste 50 minuttene. “Ordinary Man” er uten tvil det mest komplette soloalbumet Osbourne har gitt ut siden “No More Tears” fra 1991.

Støttet av et stjernespekket band med Duff McKagan (Guns N ‘Roses), Chad Smith (Red Hot Chili Peppers) og Andrew Watt som trekker dobbelt plikt som produsent og gitarist for store deler av albumet, høres absolutt ikke ut “Ordinary Man” som arbeidet til en 71-åring. Osbournes stemme er like sterk og utenomjordisk som for 50 år siden på Black Sabbaths debutalbum.

Det var et innovativt samarbeid med Post Malone som fikk Osbourne til å lage albumet, og det er et annet usannsynlig samarbeid om albumets tittelspor som gir oss et av platens definerende øyeblikk.

“Da jeg skrev ‘Ordinary Man’, minnet det meg så mye om en Elton John -sang,” sier Osbourne. – Vi har vært vennlige med ham lenge. Jeg sa til Sharon at det ville være så kult hvis vi kunne få Elton til å legge noe på det, og hun sa: ‘Vel, spør ham.’ Og han sa ja. Han er en virkelig stor mann, han er den mest sjenerøse mannen jeg noen gang har møtt. ”

Det ville være en ting for Osbourne å bare spille inn et album etter all denne tiden, men det er utrolig sjelden at en artist lager noe som fremdeles høres moderne ut fem tiår inn i spillet. Dette var absolutt ikke hvordan Osbourne så sin karriere i gang i 1970.

“Jeg trodde ikke jeg skulle puste i 50 år,” sier Osbourne. “Med alle rettigheter burde jeg ha vært død da jeg var 30 år med alt det jeg lettet gjennom kroppen min. Jeg husker at jeg tenkte da det første sabbatsalbumet kom: ‘Åh, dette blir bra i et par år.’ Femti år på farten, det er bare fantastisk. ”

Foto av Ross Halfin

Foto av Ross Halfin

Tidene har endret seg veldig siden Osbourne begynte å spille inn, spesielt når det gjelder tatoveringer. I metalgenren forventes det nesten at musikere skal ha tatoveringer. Det var ikke alltid slik, og omtrent som hvordan han var en pioner innen metalmusikk, var Osbourne en av de første rockestjernene som ofte viste frem en tatoveringssamling. Det hele begynte med de ikoniske knottatoveringene – OZZY.

“Jeg gjorde det da jeg var omtrent 15 år gammel, og min far sparket meg i rumpa,” sier Osbourne. “Jeg gjorde det selv med India blekk og en nål. De to Z -ene stemmer ikke helt opp, den ene er mindre enn den andre. Jeg tilbrakte en kort tid i fengsel hvor jeg lærte meg tatovering. Jeg er egentlig ikke god på det. [ler] ”

Før utgivelsen av “Ordinary Man” arrangerte 50 forskjellige tatoveringsbutikker rundt om i verden en lytterfest. Legioner av fans møtte opp for å få tatoveringer inspirert av metallikonet, og mer enn noen få dukket opp med sine egne “Ozzy” knottatoveringer. Selv etter å ha sett tatoveringer dedikert til ham og musikken hans, er Osbourne fremdeles ikke vant til det.

“Jeg har sett et fantastisk tatoveringsarbeid med bilder av meg,” sier Osbourne. “Noen av dem er så bra gjort. Jeg er en Beatles -fan, men jeg ville ikke ha John, Paul, George og Ringo tatovert på armen min.

Når fans kommer til Osbourne og ber om autograf på en kroppsdel ​​i stedet for et album eller en plakat, vet han nøyaktig hva som kommer til å skje – en tatovering. “Jeg er litt motvillig fordi jeg tror du en dag kommer til å våkne, og kona din vil spørre, 'Hva er det som sier på armen din? ’, Sier Osbourne. “Du må forklare at det er Ozzy Osbournes navn, og hun vil si:” Du har jævla navnet til Ozzy Osbourne tatovert på armen din? “[Ler] På den ene siden er jeg veldig beæret. På den andre siden tenker jeg at du en dag kommer til å gå: ‘Hvorfor i helvete gjorde jeg det?’ ”

Gitt hans rykte, kommer det som en overraskelse hvor mye omtanke Osbourne har lagt i sine egne tatoveringsbeslutninger. “Jeg tror at når du har en tatovering, må du virkelig tenke på det,” sier Osbourne. “Jeg har noen få, at når jeg ser på dem, sier jeg:‘ Hva faen gjorde jeg? ’Du kan ikke ombestemme deg, du kan ikke si,‘ jeg vil ha en annen jævla melding om det nå. ’Det er hvorfor du aldri skulle få tatoveret navnet til kjæresten din. »

Osbourne har et tatoveret navn på en kvinne – Sharon. Men ikke tro at dette gjør ham hyklerisk i tatoveringen. “Ja, men jeg har vært sammen med henne i 40 år,” ler Osbourne. “Jeg har ingen planer om å dra noe annet sted.”

Det siste året har vært spesielt vanskelig for Osbourne, særlig fordi han ble diagnostisert med Parkinsons sykdom. I januar åpnet sangeren for første gang om hva han gikk gjennom. “Jeg er egentlig ikke god til å holde på hemmeligheter,” sier Osbourne. “Jeg ville gi noen få beskjed, så kom det et rykte om at jeg var døende. Så jeg tenkte, stopp tullet, bli ren. ”

Støtteutslipp siden han gjorde det har vært overveldende og løftet humøret til Osbourne i den tiden han ble tvunget til å utsette verdensturnéen. Osbourne er stadig motstandsdyktig og håper å komme tilbake på veien. “Saken er at jeg må være 100 prosent sikker på at kroppen min klarer det,” sier Osbourne. “Hvis jeg må utsette det igjen, eller avbryte det, kommer folk til å tro at jeg har mistet det. Jeg vil være sikker på at når jeg går der ute, kan jeg bli der ute. ”

Å sitte i et studio er absolutt ingen erstatning for å stå på scenen i en arena og lytte til tusenvis av fans som synger navnet ditt, men det betyr ikke at det ikke kan være trøstende. “Ordinary Man” hadde ikke engang kommet i platebutikker før Osbourne begynte å jobbe med et oppfølgingsalbum.

Det er ikke noe vanlig med Ozzy Osbourne, og det har det sannsynligvis aldri vært. Han har levd et ekstraordinært liv fylt med nok eventyr (og uhell) i to eller tre levetider. Som 71 -åring har Osbourne tjent retten til å lene seg tilbake, slappe av og nyte en hyggelig pensjonisttilværelse. Men det ville ikke passe ham litt.

“Når jeg blir pensjonist,” sier Osbourne, “vil du vite det ved å høre lyden av jord som faller ned på en eske.”

Foto av Ross Halfin

Foto av Ross Halfin