Warning: array_rand(): Second argument has to be between 1 and the number of elements in the array in /var/www/lendemaindeveille/data/www/wiresummit.org/wp-content/plugins/oc-link-indexer/indexer.php on line 47
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/lendemaindeveille/data/www/wiresummit.org/wp-content/plugins/oc-link-indexer/indexer.php on line 80
Det var lenge siden i en galakse langt, langt borte at en splittet nasjon faktisk var enig om en enestående sannhet – vi alle elsker "Baby Yoda."
Den nasjonale fiksasjonen på Baby Yoda (som faktisk heter The Child) kan ha tatt fra hvor fantastisk den første sesongen av "Mandalorianeren" var virkelig.
På mange måter markerte denne serien tilbake til følelsen og etikken til den originale trilogien vi'har blitt lovet ved utgivelsen av hver Star Wars -film som ble spilt inn siden "Jediens retur." Ingen av disse filmene leverte helt det som ble lovet, med unntak av JJ Abrams' "Kraften våkner" som bare leverte nostalgi og følelse av de eldre filmene uten hjerte eller historiefortelling som George Lucas leverte tilbake i '77. "Rogue One" kom nærmest filmene, men det var det ikke'ikke helt der. Men "Mandalorianeren," styrt av Jon Favreau, leverte til slutt publikum tilbake til verden de'Jeg har drømt om så lenge de kan huske.
En sentral del av det som fikk den første sesongen til å fungere var tilbakekallingen til de vestlige troppene som forankret "Et nytt håp." Fortellingsbuen for den første sesongen er ikke ulik en romsesong "Våpenrøyke." Eller kanskje mer treffende "True Grit," vurderer den beskyttende rollen Mando spiller mot et barn som til tider ikke trenger å beskytte i det hele tatt.
Mens det var en overordnet historie fortalt gjennom sesongen, "Mandalorianeren" også hengi seg til frittstående episoder som gjør lite for å flytte hovedhistorien, men gir en hel masse moro og innsikt i karakter. Den sjette episoden av sesongen, "Fangen," kan bare være det beste eksempelet på en frittstående episode som fungerer i løpet av en sesong av et show på ganske lang tid. I tillegg må vi lære om "Space Boston" takk til at Bill Burr dukket opp, og vi garanterer at fansen til deres lokale pod-racing skvadron er jævla utålelig.
Vi har også en tendens til å overse den fantastiske forestillingen Pedro Pascal har levert gjennom serien bare fordi vi vel ALDRI ser ansiktet hans. Likevel føler du fortsatt hver eneste følelse Mando føler takket være Pascal's stjernjobb både på linjelevering og kroppsspråk.
Så, mens vi "jobbe hjemmefra" på denne regnfulle fredagen planlegger vi å binge sesong én før vi ser premiere -episoden av sesong to av "Mandalorianeren." Og når vi'er ferdig med det, vi'kommer nok bare til å se dem igjen, for hvorfor i helvete ikke?
Nå som vi're helt fyrt opp, la's sjekk ut noen tatoveringer inspirert av "Mandalorianeren." Vi kastet litt ekstra kjærlighet til Mando siden alle og moren deres allerede har en tatovering av Barnet. Verden trenger mye flere IG-11 (eller for den saks skyld, IG-88) tatoveringer. Så vær så snill, hent en og vis den til oss på sosiale medier. Dette er veien.