Warning: array_rand(): Second argument has to be between 1 and the number of elements in the array in /var/www/lendemaindeveille/data/www/wiresummit.org/wp-content/plugins/oc-link-indexer/indexer.php on line 47
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/lendemaindeveille/data/www/wiresummit.org/wp-content/plugins/oc-link-indexer/indexer.php on line 80
Møt Tarah Una, en tatoveringsmodell hvis liv ble snudd på hodet etter å ha havnet i en bilulykke for nøyaktig ti år siden. I dette tilfellet er det imidlertid ikke ting't det de virker. Ta en titt på hennes inspirerende historie gjennom livet's største prøvelser og trengsler nedenfor, og gi oss beskjed om tankene dine om denne historien i kommentarfeltet.
Hvordan var barndommen din og når utviklet du interesse for tatoveringer?
Som barn var jeg alltid annerledes. Jeg elsket å kle meg i kostymer og ha farget hår. Som liten ba jeg om å få hull i ørene to ganger. Så du kan si behovet for annerledes startet tidlig i barndommen min.
Hvordan mistet du armen i 2009 og hvordan var den opplevelsen?
I 2009 var jeg i en dårlig bilulykke som resulterte i en skade på venstre side. Skanningen fra den skaden viste en masse i avbildningen, og de fant en svulst. Legen bestilte en biopsi ASAP og fant at det var en svært sjelden kreft som kalles synovialcellesarkom. Dette førte til en nødamputasjon av venstre arm midt på humerus. Så på en måte antar jeg at du kan si at bilulykke var en god ting og til slutt reddet livet mitt.
Fortell oss din kreftoverlevelse og hvordan den har hjulpet deg med å vokse gjennom årene?
Etter amputasjonen av armen min fant kreft dessverre veien til andre deler av kroppen min. Bløtvevskreft, som sarkomer, er kjent for å gå til andre deler av kroppen. Kreften jeg hadde gikk til høyre lunge, og jeg kjempet mot kreft av og på i totalt syv år. Svulsten resulterte i kollaps av lungen min, og jeg måtte ha en akutt pleural effusjon. Kreften var ubarmhjertig i lungene og kom for meg igjen. Jeg mottok MANGE operasjoner og cellegiftbehandlinger som varte i seks måneder: fem ganger i uken i fem timer om dagen. Prosessen var mildt sagt slitsom.
Amputasjonen av armen min gjorde hverdagen til en utfordring. Alt jeg en gang visste måtte læres inn på nytt. Men jeg'har lykkes med å gjøre alt jeg en gang gjorde, jeg gjør det bare annerledes. Jeg sier alltid den indre styrken jeg'har funnet gjennom denne erfaringen har gjort meg til den jeg er i dag, og hvis jeg måtte gå igjennom alt igjen for å være den jeg har vokst til å bli, ville jeg gjerne gjort det igjen.
Hva er Doll Parts Girls og hva inspirerte deg til å finne den?
Jeg hadde en venn ved navn Mina Kahn, en lokal motedesigner i Las Vegas. Hun ba meg fylle ut for en modell som avbrøt henne for et rullebaneshow. Å være som jeg'd aldri modellert, jeg var motvillig, men spent. Jeg gikk på rullebanen og glemte at jeg hadde en arm. Mange bilder ble tatt den dagen, og noen få fotografer fra showet fortalte meg hvor inspirert de var til å se noe annerledes på rullebanen. Jeg'd trodde aldri på meg selv som inspirerende, men valgte å ta et opptak med en av fotografene jeg møtte den dagen. Bildet ble godt mottatt på kunstutstillinger og online. Jeg hadde mange e -poster fra andre som fortalte meg hvordan jeg omfavnet mine mangler var inspirerende for dem. Jeg visste at jeg sannsynligvis ikke var den eneste amputerte modellen, så jeg bestemte meg for å finne dem.
Jeg fant meg selv inspirert av historiene og andre amputerte kvinner jeg møtte, og visste at andre også ville bli det. Så Doll Parts Girls ble født. Det er en prestasjon og ide som er unik og aldri har blitt gjort før. Jeg er stolt over å kunne inspirere noen der ute på samme måte som meg'd vært. Og jeg håper alle som kommer på siden Doll Parts Girls er inspirert også.
Har du noen tatoveringer dedikert til din kreft/ amputerte historie, i så fall, hva er de?
Det har jeg "Fxck kreft" med kreftbånd bak venstre øre og "NUB LIFE" i manus på min amputerte arm. Livet skal aldri tas for seriøst, og hvis jeg står i kø i en matbutikk og noen stjerne på meg, vil jeg at de skal få en hyggelig latter. Kreft er alvorlig ondt og dødelig, men jeg vil ALDRI la kreften ta humoren min. jeg har også "Dukkedeler" i stort manus over øvre mage.
Hva er de største utfordringene du opplever på grunn av dine fysiske omstendigheter?
Klapping.
Hva inspirerte deg til å holde ut gjennom kampene dine og hvilke råd gir du til andre i lignende situasjoner?
Kreft kan ta liv, organer og lemmer, men det kan bare ta smilet ditt hvis du lar det være. En sans for humor går langt.
Hva betyr det å være et forbilde, og hvordan håper du å inspirere andre med historien din??
Jeg ser ikke på meg selv som en, jeg lever bare opp til mine egne forventninger. Min intensjon er ikke å påvirke noen, men hvis jeg gjør eller har det, håper jeg at de bruker inspirasjonen til å bli en bedre dem, for seg selv! For på slutten av dagen er alt vi virkelig har oss selv og hvem vi har jobbet hardt for å bli.
Hvor håper du å være om fem år?
Forhåpentligvis fremdeles i live, vel, og kreftfri. Jeg er i lære for å fjerne tatovering av saltvann i Pacific Beach på Embellish PB. Paret ønsket meg åpent velkommen da jeg skadet meg om å lære, uten at jeg var dømt til å være amputert. De sa begge at hvis det kan gjøres riktig og trygt, tror vi på deg nok til å la deg prøve. Så vi får se hvor den veien tar meg.
Hva skjer videre for Tarah Una?
Å gå tilbake for å jobbe for det amerikanske militæret med amputert medisinsk opplæring. En av de mer ærefulle tingene som har kommet ut av amputasjonen min, er å kunne bruke den til å trene troppene våre for å forhåpentligvis redde et liv. For det, jeg'Jeg er virkelig ydmyk.